Den Protestantiske Kirke

Den Protestantiske kirken er den trosretningen som vokste frem under reformasjonen. Det var på 1600 – tallet at Protestantene skilte seg fra den Katolske Kirken. Grunnen til at det ble ett slikt skille, var at mange mennesker ikke likte hvordan den Katolske kirken fungerte. De likte ikke flere sider ved den Katolske tro, de likte ikke kirkens forfall, og heller ikke hvordan kirken blandet seg inn i det verdslige styret i samfunnet. Dette vokste spesielt fram i Tyskland. Det hadde vært en slik protestantisk bevegelse før den virkelig satte i gang på 1600 – tallet. Det var en gruppe kristne som ble kalt for husittene, men Jan Hus som leder. Denne protestbevegelsen blir kalt for <<>>. Samtidig som husittene vokste frem, så var det også en annen protestbevegelse som vokste frem i Oxford. Han som ledet denne gruppen het John Wyclif. Men ved konsilet i Konstanz (1414 - 1418) så ble disse to bevegelsene fordømt. Jan Hus ble henrettet, mens John Wyclifs (som hadde dødt, og blitt gravlagt) lik ble gravd opp og brent. Begge to ble dømt for kjetteri.

 

            Dette kan mann si er starten på Protestantismen, og i 1517 så ble også Martin Luther med på alvoret. Da han gikk og spikret opp de 95 tesene om avlaten på kirkedøren i Wittenberg. Men han var ikke alene, samtidig som Martin ble kjent, så oppstod det også en protestbevegelse i Sveits, ledet av Huldreich Zwingli. De to bevegelsene ble enige i de fleste teologiske spørsmålene, men de ble aldri helt forent. I dag så utgjør Luther og Zwingli lære i den reformerte kirken. I 1521 ble Martin Luther ekskommunisert av Paven. Det vil si at Martin Luther hadde gjort en såpass stor synd som Paven mente han trengte denne straffen. I Norge så omtaler vi ekskommunisering for bannlysing. Det vil igjen si at Martin Luther ikke lenger var medlem i kirken, og han fikk heller ikke lov til å være med på kristne sammenkomster, slik som å gå i kirken. Nå som Martin var ”ute av spill”, ble det veldig viktig å få organisert de forskjellige reformasjonsbevegelsene. Jean Calvin ble satt på dette oppdraget, han fikk samlet mange grupper, som senere ble til Kalvinismen, en annen trosretning. Kalvinistiske og Lutherske grupper ble aldri helt forent.

                                                                                                               

            I 1529 til 1536 så løsrev England seg fra Paven, og den Katolske kirken. Men England fulgte ikke den reformasjonen som utviklet seg i resten av Europa. Henrik den VIII av England skrev sitt eget traktat, og fordømte all Luthersk lære.

             

            Martin Luther, og de som fulgte han jobbet iherdig og lenge for å kunne rive seg fra den Katolske kirken. Grunnen til at de ikke ville være sammen med den Katolske kirken ligger i en rekke teologiske spørsmål. Ulike protestantiske grupper nå til dags, har ett litt ulikt syn på visse spørsmål, men de har noen felles grunnlag som oppstod under reformasjonen, og de er:

 

Solus Kristus (Jesus alene)

Jesus Kristus er den eneste mellommann mellom mennesket og Gud, dermed forsvinner helgendyrkelsen.

 

Sola Scriptura (Skriften alene)

Etter katolsk og ortodoks teologi er Gud åpenbart gjennom Bibelen og Tradisjonen, det vil si kirkens lære slik dens biskoper har formulert den, spesielt ved konsiler men også som et permanent læreembete. For protestantene ble Bibelen eneste rettesnor. Dette medførte også at privat tolkning av Bibelen ble viktigere.

 

Sola Fide (tro alene)

Katolsk tro mener at man kommer til himmelen gjennom tro og gjerninger, men etter protestantisk teologi, så er tro alene nok til å kunne komme til himmelen.  

                

Sola Gratia (Nåde alene)

Mens katolsk lære sier at frelsen ble mulig for den rettferdige gjennom Kristi død på korset, mente reformatorene at frelsen er en gave fra Gud gitt gjennom Kristus uansett hva man har gjort (det vil si: uansett hvor syndig man er kan man frelses hvis man tror). Forklaringen på dette synet er den protestantiske oppfatning av mennesket som et i utgangspunktet syndig vesen, som aldri kan være verdig til frelse, men som kan få frelse gjennom Guds nåde. Den katolske oppfatningen er at mennesket i utgangspunket er godt, men at syndefallet skapte en avstand til Gud som man må overvinne for å oppnå frelse.

 

            Alle de protestantiske gruppene er enige at de tar avstand fra den Katolske forståelse av nattverden. Zwingli og Luther hadde to ulike syn på nattverden. Zwingli mente at nattverden var ett minne måltid, der unionen av Kristus og de troende bare er åndelig. Han mente også at Kristus var tilstede under nattverden, men kun gjennom den hellige ånd, som er ett resultat av tro hos den som mottok nattverden. Luther hadde ett litt annet syn på dette. Han mente at brødet og vinen virkelig ble forandret til Jesu legeme og blod. Det var gjennom en konsubstasiasjons hendelse. Det vil si at brødet og legemet var der samtidig. Denne hendelsen var ikke varig, men skjedde kun under nattverden.

 

            I dag så er protestantismen mest utbredt i Skandinavia, Tyskland, og England. Personlig så er jeg en protestant, og føler også at denne retningen har det mest korrekte synet på ulike teologiske spørsmål.